Brian Freeman: Den dødes hevn

Tittel: Den Dødes Hevn
Originaltittel: Immortal
Forfatter: Brian Freeman
Utgitt: 2007 (eng. orig.utg i 2005)
Forlag: Cappelen Damm AS

To tenåringsjenter forsvinner fra en småby i Minnesota med et års mellomrom. Er det en seriemorder løs? Brian Freemans debutroman høstet prisnominasjoner og stående applaus fra kritikerkorpset. Cappelen Damm har innlemmet den i sin billigserie Damm Spenning.

De to jentene som forsvinner er nærmest diametrale motsetninger. Etterforskerteamet John Stride og Maggie Bei sliter med å etablere noen sammenhenger mellom blide og søte Kerry og den vakre men iskaldt kalkulerende Rachel. Med Kerrys forsvinning i bunken over uløste saker og en up-and-coming karriereadvokat hos aktoratet henger kravet om en oppklaring tungt over Strides team.

At vi underveis får lov å forlate trauste Minnesota og ta turen innom Vegas piffer opp stemningen. Det er også slik det føles når vi løfter på det vi trodde var trauste og ordentlige menneskers slør. Bakoversveisen sitter løst i denne debutromanen. Det tar ikke lang tid før man skjønner at alle som sto Rachel nær og kan oppfattes som vitner eller på en eller annen måte interessante å avhøre i saken, har rimelig makabre ting de ønsker å skjule. Og når du tror at nettet begynner å snøre seg rundt sakens kjerne - da løsner en av maskene og nettet må bygges opp på nytt og på nytt... Foruten to lik, mangler de hele tiden en sammenheng.

Rachels dystre familieforhold og hennes kyniske utnyttelse av alle rundt seg - især menn som lar seg blende av et sjeldent vakkert ytre - blir et fascinerende edderkoppnett. Vi får en oppvisning i manipulasjonskunster av de helt sjeldne. Og selv om man kan ane hvor dette bærer, tar oppnøstingen av de faktiske hendelsene på slutten av boken selv de mest mistenksomme av oss totalt på sengen. Dette hadde hvertfall ikke jeg gjettet! Retrospektivt ser man de ørsmå dryppene som peker mot oppklaringen, noe som gjør at man gledelig sluker den rått og aksepterer at gåten endelig er løst og rettferdigheten igjen har seiret - på sitt eget vis.

Politibetjentene Stride og Bei gir oss akkurat den klisjeduoen lesere elsker i slike serier. Mer av dette, takk.