Khaled Hossein - Tusen Strålende Soler

Tittel: Tusen strålende soler
Originaltittel: A thousand splendid suns
Forfatter: Khaled Hossein
Utgitt: 2007
Forlag: Schibsted forlagene

Jeg var ikke blant fanklubben til Khaled Hossein. Tvert imot syntes jeg oppstyret rundt Drageløperen - som for all del er en god bok, men aldeles ikke så god – var å overdrive det hele. Så det var ikke uten skepsis jeg etter hardt påtrykk fra omgivelsene åpnet ”Tusen strålende soler”.

Jeg skal naturligvis forsøke å spare handlingen til selve boken. Kort fortalt sees den vanskelige afghanske hverdagen og de sjeldne festene gjennom livene til kvinnene Mariam og Leyla som deler en tyrannisk ektemann. Han er langt eldre enn Mariam som for sin del er langt eldre enn Leyla. De to kvinnene blir venner, og deres måte å omfavne og nærmest å mane frem gleder selv i en utenkelig brutal hverdag gjennom stadig skiftende regimer, er drivkraften i boken. Vi allierer oss med dem og får bli med inn i et ukjent ytre som likevel bringer det kjente globale menneskelige frem i svik, savn, feighet, fryk, bedrag, håp, ønsker, godhet og ikke minst kjærlighet, som er den røde tråden i boken.

De gode er ofte kvinnene. Mennene representerer på sin side et grusomt regime, men ikke utelukkende. Like fult som en del av det mannlige persongalleriet representerer en ekstrem brutalitet og feighet, treffer vi også de ulike heltene. De vi "heier" på. Den intellektuelle akademikeren, den gode mullaen, de to kjempende sønnene, og ikke minst mannen som hadde sett kjærligheten. En ren kjønnsfascistisk fortelling ville ikke bare ødelegge bokens troverdighet. Det ville ødelegge hele boken.

Historiene fra dette landet som har vært synonymt med krig og lidelser så lenge jeg kan huske, har rullet over nyhetsbildet siden før vi fikk fargefjernsyn. Men gjennom ”Tusen strålende soler” får nyhetsstoffet plutselig en nærhet. Khaled Hossein snapper de intellektuell brillene av nesetippen min. Afghanistan er plutselig noe som angår meg som menneske, utover det å ha politisk korrekte anti-krigs og anti-sjåvinist tanker. Kontrastene mellom systemet og de som omfavner det menneskelige midt oppi all grusomheten tvinger leseren til å involvere seg.

Khaled Hosseins ord flyter godt gjennom hele boken, og den stilistiske staccato’en som irriterte meg ved Drageløperen er visket helt bort i denne skildringen. Boken blir til en elv som flyter gjennom leseren og engasjerer fra begynnelse til slutt. De stedene det gode ved menneskene får plass på og mellom linjene, rører Hossein leseren med en helt ektefølt glede. Det gode og det onde tar ofte form gjennom menneskenes valg. Og like fult som de to kvinnene gleder oss og vi ønsker å omfavne dem, opprører og fortviler handlingene til de som ikke tar samme det ansvaret for å være medmenneske først som det bokens to hovedpersoner gjør.

Om enn ikke noen nobel-kandidat, en helt uvanlig engasjerende must-read som man husker varmen av lenge.