onsdag 19. august 2009

Liza Marklund - En plass i solen


Tittel: En plass i solen
Forfatter: Liza Marklund
Utgitt: 2008
Forlag: Piratforlaget


Denne herlig spennende krim'en fra sveriges krimdronning lar oss følge journalisten Annika Bengtzon på hennes åttende andrenalinfylte eventyr.

I den travle redaksjonen hos Kvällspressen finner vi de klassiske arbeidsplass-intrigene og vennesamtalene som krydrer flere separate saker (?) som Annika dekker for avisen. Liza Marklunds personer blir til tider litt "effektivt spisse" noe som helt klart er et historiedrivende element som trekker oss gjennom de tre ulike scenene: Annika Bengtzon som skilt journalist med sjefen fra helvete i Sverige, Annika Bengtzon graver seg frem i stygge drap på solkysten og historien om tre små jenter fra en ukjent tid på en ukjent gård i Sörmland.

Innledningsvis blir den svenske eks-hockeyspilleren og hans familie funnet drept i sin luksusbolig i Marbella. Marklund sender Annika på oppdrag for å skrive Kvällspressens historie. Gassdrap er nærmest daglig kost på Costa del Sol og drapet på familien Söderström ser ut til å være en uhyggelig ulykke i forbindelse med enda et innbruddsraid. Helt til skurkene blir funnet drept, politiet sitter med for mange ubesvarte spørsmål og Söderströms 16 år gamle datter er sporløst forsvunnet... Den gravende journalisten trekker oss inn i en historie hvor vi hele tiden værer farer som truer det involverte persongalleriet i en større overhengende konspirasjon med røtter tilbake til Sverige og til Marokko.

Krimen har blitt mottatt som "helt grei". Jeg likte boken. Den er effektivt fortalt, inneholder alt jeg forventer meg i en krim, historien er god og overraskelsesmomentene står kanskje ikke i kø, men de er der, og de holder! En pageturner jeg absolutt låner videre til mine beste venner.

Camilla Läckberg - Havfruen


Tittel: Havfruen
Forfatter: Camilla Läckberg
Utgitt: 2009
Forlag: Gyldendal


I Camilla Läckbergs sjette bok drar vi tilbake til Läckbergs hjemsted
Fjällbacka. I den søvnige svenske småbyen klarer ikke engang en forutstående tvillingfødsel å sette en stopper når Erica igjen bestemmer seg for å følge opp sakene og sette dagsorden for sin mann, politibetjent Patrick Hedström.


Når familiefaren Magnus Kjellner blir funnet fastfrosset i isen flere måneder etter at han er meldt savnet høres dette ut som den samme gamle historien vi har hørt mange ganger før - inntil de mystiske trusselbrevene som Fjällbackas nye forfatterdebutant (Christian) mottar begynner å trekke oss dypere og dypere inn i en mørk historie som startet over 30 år tidligere. Er det en sammenheng mellom Magnus Kjellners død og trusselbrevene forfattervennen mottar? Erica konfronterer Christian med brevene, men møtes bare av en vegg av motvilje og taushet. Hun blir nyskjerrig, kobler inn Patrick og graver dypere. Läckberg holder leserne sine i et jerngrep og jager oss gjennom sidene mens tragedien er i ferd med å eskalere. Dette er spenning helt til siste slutt.

Havfruen serverer et spennende stykke detektivarbeid, samtidig som vi får være med inn i et "levende" miljø. Läckberg fortsetter å knytte oss tett til karakterene som opererer i bøkene hennes. Havfruen er en nyansert og sørgmodig vakker historie med elementer du ikke kommer til å glemme når permene lukkes etter siste side. En velfortjent førsteplass på bestselgerlisten som helt sikkert vil produsere mange nye Läckberg-fans.

søndag 5. april 2009

Kjell Ola Dahl - Lindemans Tivoli


Tittel: Lindemans tivoli
Forfatter: Kjell Ola Dahl
Utgitt: 2008, pocket 2009
Forlag: Kagge

Kjell Ola Dahl sin andre del i finanstriologien har lenge stått på ”må lese” listen min. Men boken skulle rekke å komme i pocketformat før jeg hadde anledning å sette meg ned med den. Dette er nok en underholdende roman med inspirasjon fra norsk næringsliv.


Rederiet Spenning er dødt, men målet er stadig det samme gamle: Profitmaksimering. Livene svinger med hovedindeksen i et underholdende sammensurium av knallhard business, fyll, kokain, kjærlighet, løgner og utroskap. Vi treffer hele familien Lindeman, Bette Line Spenning, Erling Sachs, Jim Klafstad og en rekke andre personer som ble introdusert i ”Lindeman & Sachs”. De har nå blitt tyve år eldre, og barna til persongalleriet som dominerte ”Lindeman & Sachs” har overtatt hovedrollene. Med dem følger ektefeller, kjærester, samboere, elskerinner, og en ny generasjon barn. De klarer absolutt å leve opp til det høye intrigenivået fra foreldregenerasjonen. Vi introduseres også for wonderboy Odin Johansen fra Åsgårdstrand som sjonglerer aksjepostene sine kreativt rundt.

I Lindeman & Sachs portretterte Dahl en rekke kjente personer og episoder. Dette fortsetter han med i Lindemans tivoli. Mye av handlingen spinner rundt
inkassosbyrået Kredittfinans - ja det er ganske likt Finance Credit så man skjønner raskt hvor det bærer når Jonny Stene entrer scenen med sine oppfinnsomme låneopptak og kreative mangel på regnskapsskikk. Men boken er i seg selv svært underholdende, selv om man ikke sitter og leter etter de snev av gjenkjennelser som krydrer litt ekstra.

Klimaet mellom brødrene Per Ole og Anders Lindeman har ikke blitt mer forsonende siden sist. Forfatterspiren Anders har nå slått seg på utvikling av dataprogrammer. Børsreven Per Ole lukter penger, sparker bort Anders, og vi ser starten på it-boblen Tivoli. Per Oles studiekamerat Jim Klafstad er klar for nye utfordringer i the City, og vi følger han gjennom suksess og fall i et intenst spill som får Jerome Kerviel til å se ut som "årets ansatt".

Med Kjell Ola Dahl har vi omsider fått en forfatter som holder tungen bent i munnen og er oppdatert på fakta når han skriver om finans. Dette gjør bøkene hans troverdige, styrker plottene hans og lar han sprette lekent rundt mellom et palett svært underholdende intriger, uten at han lar dem bli for kompliserte. ”Lindemans Tivoli” er lettlest og underholdende. Jeg tror ikke Dahl har jaktet på å komme på de mest dypsindige favoritlistene når han har skrevet denne andre delen av familiekrøniken sin. Men dette er mer enn bra nok til at jeg styrtet hjem fra en hektisk uke på kontoret og gledet meg til endelig å ha tid til å nyte resten av boken.

Selv om man fint kan lese ”Lindemans Tivoli” uten å ha lest ”Lindeman & Sachs”, anbefaler jeg på det varmeste begge bøkene. Sidene snur seg selv mens man smiler. Avslutningen hvor Per Ole sitter og diskuterer CDOer med Vebjørn Lindeman antyder at vi kan forvente oss en avslutning på familiekrøniken som utspiller seg i disse dager.

Forfatterens hjemmeside

lørdag 28. mars 2009

Sue Monk Kidd og Bienes hemmelige liv har kommet på kino


Tittel: Bienes hemmelige liv
Originaltittel: The Secret Life of Bees
Forfatter: Sue Monk Kidd
Utgitt: norsk pocketutg i 2008
Forlag: Bazar


En av favorittbøkene mine har dukket opp på kino! Jeg tok Sue Monk Kidds ”Bienes Hemmelige Liv” ned fra bokhyllen igjen og slappet av med et sørstats-drama som tåler å bli oppfrisket en ekstra gang før jeg sjekker om filmen klarer å levere samme kvalitet.

Det er 1964, året da amerikanernes Ranger-programmer bringer de første bildene av månen, den første Ford Mustang’en rullet ut fra General Motors, Lyndon B. Johnson lanserer ”Great Society” med formål å gjøre ende på fattigdom og rasediskriminering i USA.

Historien fortelles gjennom 14 år gamle Lily Owens som bor sammen med faren på en fattigslig fersken-gård i Sør Carolina. Om kvelden trenger biene seg inn gjennom noen sprekker i soveromsveggene hennes, og de fyller luften i soverommet hennes. De blir hennes spesielle ”venner”.

Faren T. Ray er en bitter, ondskapsfull antagonist som styrer den vesle husholdningen på 2 med jernhånd. Lilys mor Deborah døde da Lily var 4 år gammel og hun husker bare bruddstykker av hendelsen. En koffert fløy ned en trapp og i politiets journalføringer står det at Lily hadde fått tak i T. Rays pistol, lekte med den og traff Deborah. T. Ray lar sjelden anledningen til å gi Lily skyldfølelse, og helst brutal juling, gå fra seg. Han er et undertrykkende monster, og er livredd for at datteren skal finne på å gå på college. Da vil nemlig han måtte ta en større del av pliktene på ferskenfarmen selv - ”grei” type!

Den fattigslige rammen hjemme gjør Lily til en natural born outsider på skolen. Hennes beste og eneste venn - bortsett fra biene - er Rosaleen. Hun er en av arbeiderne på fersken gården, og T. Ray engasjerte henne som en slags reserve-mor for Lily da Deborah. Rosaleen og Lily kommer i problemer når Rosaleen etter kraftige ydmykelser tar til motmæle og spytter skråtobakk på skoene til en klansmann. Det eneste alternativet til en stygg utgang for Rosaleens del er å rømme. Lily tvinger seg med, og leder dem på flukten med den eneste forbindelsen hun har til sin mors fortid som "kompass" for reisen: Et bilde av en sort Madonna med inskripsjonen "Tiburon S.C" - en annen syd-carolinsk by ikke alt for langt unna hjembyen Sylivan.

I Tiburon møter Rosaleen og Lily de tre kalender-søstrene Mai, Juni og August Boatwright som driver honning produksjon. Rosaleen finner en trygg fremtid. Lily lærer birøkting av August, og begynner å skrelle av lag for lag av hemmelighetene rundt moren.

Sue Monk Kidd blander feminisme, spiritualitet og nyere amerikansk historie til en veldig lesbar mix. Stemningen i boken minner om Maya Angelous "I Know why the Caged Bird Sing" og Alice Walkers "The Color Purple". Til tider er blikket på helter og skurker noe endimensjonalt, og boken vil nok aldri komme seg opp av kategorien underholdningsroman. Men det er veldig god underholdning! Scenen fungerer veldig bra, personene i boken engasjerer oss, og en vakker historie fra et sørstatssamfunn i en brytningstid er knirkefritt formidlet. En prisbelønnet og underholdende fiksjonsdebut som i all hovedsak vil appellere mest til kvinnelige lesere. Boken lå ikke ufortjent 62 uker på topp av Publishers Weekly’s paperbackliste.

Filmens hjemmeside

lørdag 14. mars 2009

Cecilia Samartin: Drømmehjerte


Tittel: Drømmehjerte
Originaltittel: Broken Paradise
Forfatter: Cecilia Samartin
Utgitt: 2008 (eng utg. 2004)
Forlag: Juritzen Forlag AS


Cubansk-amerikanske Cecilia Samartin sier i sitt sluttord at hun ved å skrive "Drømmehjerte" har kunnet lete etter svar på spørsmål som har hjemsøkt henne helt siden hun skjønte at hun var immigrant. Langt tydeligere enn i Señor Peregrino berører hun tematikken rundt migrasjon og leker med en palett av spørsmål som jeg vil tro er mer eller mindre universelle for mennesker som har opplevd å bli jaget på flukt. Hva om hun aldri hadde reist fra Cuba – hvordan ville livet da ha blitt? Vi får bli med henne inn i en verden som de aller fleste skandinaver vil oppleve som eksotisk og spennende.

Vi treffer kusinene og bestevenninnene Nora og Alicia som er født på Cuba før Castros revolusjon og følger dagene til de to jenter som vokser opp med velstand, forventninger, håp og barns ukuelige optimisme. Innslagene av barns funderinger i denne første delen er komiske og gir boken en god varme som gjør at vi ønsker mer av denne karibisk drømmen Samartin tar oss med til. Storfamilien, kirken og de etablerte rammene i mikrosamfunnet står sentralt i denne første delen av boken. Gjennom hushjelpen Beba krydres også denne første delen med spennende innslag av kulturen til kubanerne med afrikanske røtter. Det første markante skiftet skjer når Castro kommer til makten og Noras familie bestemmer seg for å flykte til USA. Alicia og hennes familie blir igjen i paradiset som knuser.

I del to har Noras familie flyktet til USA. Vi følger jentene gjennom Noras dagligliv og brevvekslingen mellom Nora og Alicia. Mens Nora og lillesøsteren Marta prøver å finne ut av sine liv i California, forteller Alicia om livet på Cuba som går fra håp og forventning om en bedre hverdag for alle til et grimt spøkelsessamfunn med rasjonering, varemangel og ekstrem fattigdom i et statlig voldsapparat som knuser alt de to jentene kjente fra sin barndom.

Det andre store skiftet introduseres i del 3. Etter å ha sittet langt unna Alicia og vært vitne til at situasjon i Cuba blir mer og mer utålelig, hopper Nora på flyet for å besøke Alicia. Mangelen på absolutt alt hun trenger, en fengslet ektemann og en blind datter har ført til at Alicias situasjon til sist har blitt så ekstrem at hun har tydd til prostitusjon og utviklet AIDS. Når Nora kommer til Cuba er Alicia allerede dødssyk.

Den første delen av boken er eksepsjonelt god. Den er vakkert og poetisk fortalt, og den glir veldig lett. Del 2 og 3 er leseverdig pga den gode historien til Samartin, men selve forfatterhåndtverket er ikke like gjennomført som i starten av boken. Del 2 og 3 er et stillferdig oppgjør med Castros grusomme regime, selv om det er dagliglivet, håp og drømmer – og brustne håp og drømmer – som står i forgrunnen av fortellingen. "Drømmehjerte" er langt fra noen pensumkandidat til litteraturhistorietimene, men en fin fortelling som de aller fleste vil ta til seg og huske at de har lest.

Personene i boken fungerer helt ok, men mangler dypere dimensjoner. De er gode og snille og såpass perfekte at hvertfall ikke jeg melder meg som frivillig til å få mine sjelegranskinger stilt opp ved siden av disse kubanske englenes plettfrie indre! Dersom det hadde vært mer dybde i karakterene, om de kanskje av og til hadde hatt et og annet mer negativt trekk, ville det hevet standarden på boken og plassert Samartins forfatterskap blant de beste i klassen. Cecilia Samartin gir migrasjonen en stemme og deler sine tanker om det å bryte opp og etablere seg i en annen kultur. Det gir oss del i noe jeg for min del bare har fått lov å titte litt nysgjerrig på fra utsiden. Og ved siden av å ha en god story er portrettet Cecilia Samartin tegner av Cuba som strekker seg gjennom flere tiår blant det jeg liker absolutt best ved boken.

Konklusjon? Helt grei. Denne kommer sikkert til å selge en hel haug eksemplarer, og det synes jeg er vel fortjent.

Tidligere på denne bloggen av samme forfatter: Cecilia Samartin, Señor Peregrino

tirsdag 10. mars 2009

Siri Hustvedt: Når du ser meg


Tittel: Når du ser meg
Originaltittel: The Sorrow of an American
Forfatter: Siri Hustvedt
Utgitt: 2008 (eng utg. 2008)
Forlag: Aschehoug


Når søskenparet Erik og Inga rydder i farens papirer etter hans død finner de et brev fra en mystisk Lisa som kan tyde på at deres far, den sindige Lars Davidsen, bar på en dyster hemmelighet: "Kjære Lars, jeg vet at du aldri kommer til å si et ord om det som skjedde. Det sverget vi på Bibelen". Erik og Inga forfølger nyskjerrigheten sin og forsøker å finne ut hvilken hemmelighet Lisa og deres far delte.

Historien fortelles gjennom psykoanalytikeren Erik Davidsen. Sammen med Inga graver han dypt ned i sin norsk-amerikanske familiebakgrunn, og gjennom overraskende åpenhjertig deling av autentiske dagboknotater fra Siri Hustvedts egen far, får vi delta i hendelser som formet en hel gernerasjon immigranter. Tredveårene som tok knekken på alt immigrantfamilien hadde slitt for å bygge opp, makabre krigsopplevelser fra annen verdenskrig, håp som vokser og knuses, men også vakre minner om kjærlighet.

I steden for å fortelle en enkel historie rett frem, vet Hustvedt å produsere persongallerier. Samtidig som søskenparet forsøker å finne hva Lars og Lisa har sverget på bibelen om å ikke si, må Inga håndtere en nærgående journalist. Hennes avdøde mann, kultforfatteren og regissøren Max Blaustein, har hatt en affære. Det viser seg å eksistere noen brev. I denne delen av historien møter vi den absolutt mest fabelaktige personen i boken. En svett og nervøs fyr ved navn Burton gir boken et komisk skjær ved å opptre som en ridderfigur som bestemmer seg for å redde Ingas ære. Han begynner å spionere på journalisten.

Boken er full av psykologiske "flaws". Eriks pasienter benyttes også til en stadig fundering rundt menneskesinnet. Etter skilsmissen har Erik blitt en ensom og noe deprimert mann som helt klart har egne spøkelser å stri med. Vi får granske disse nærmere når han forelsker seg i den flotte og eksotiske leieboeren sin Miranda. En alenemor fra Jamaica. Miranda er ikke interessert i Erik, men datteren Eglatine ("Eggy") synes det er stas å ha en egen "worry-doctor" rett opp trappen. Erik synes å være en person som alle kommer med hemmeligheter til.

Siri Hustvedt forteller en rekke historier i "Når du ser meg". Den minner om skatollet med de mange hemmelige rommene som beskrives i boken - hva man finner avhenger av hva man ser etter og hvor man ser. Forfatteren stiller leserens intellektuelle apetitt samtidig som historiene vi involveres i er underholdende i seg selv. Det er en vakker roman som tar opp hva som former oss, men også spenningen mellom det tilbakeskuende og dokumenterende og livet her og nå.

Det er en rekke trekk i boken som "stemmer" overens med Siri Hustvedts egen biografi. Hun har norske aner og er gift med Paul Auster. Faren ga henne også tillatelse til å inkludere hans egne dagboknotater i boken. Likevel tror jeg at det blir å ta for mange ord i munnen å si at boken er selvbiografisk.

Anbefales på det sterkeste!

mandag 2. mars 2009

Mary Higgins Clark: Hvor er du nå?


Tittel: Hvor er du nå?
Originaltittel: Where are you now?
Forfatter: Mary Higgins Clark
Utgitt: 2009 (eng utg. 2008)
Forlag: Damm

Enda en bestselger fra Mary Higgins Clark står i bokhandelen. Som mangeårig fan har naturligvis mine forventninger jobbet på høygir forut for denne utgivelsen. Hun er en av verdens absolutt største krimdronninger, men ”Hvor er du nå?” er absolutt ikke grunnen til det. Dette er en bestselger på grunn av forfatterens tidligere meritter. Til tider snegler man seg gjennom sidene.


”Hvor er du nå?” spinner ut fra familien MacKenzeys private tragedie. Sønnen Mack forsvant plutselig fra leiligheten han delte med medstudentene Nick og Bruce fra Columbia University. De siste 10 årene har familiens eneste kontakt med Mack vært en telefon fra han hver morsdag.

Mary Higgins Clark har utelukkende unge kvinnelige hovedpersoner i bøkene sine. I ”Hvor er du nå?” fortelles det meste av historien gjennom Macks lillesøster Carolyn. Lik mange av Clarks heltinner er juristen Carolyn MacKenzey en karrierekvinne fra et møblert hjem. Dette gir forfatteren tilgang til ingredienser som arv, wall street, gode forbindelser og klassiske amerikanske familieidealer. Scenen er satt til Manhattan. Forfatterens velkjente Cape Cod er nevnt i en setning - antageligvis som en hyggelig gest de mest trofaste leserne.

Etter årets telefonoppringning fra Mack bestemmer Carolyn seg for å gjøre et siste forsøk på å oppspore broren. Snøballen er satt i gang. I kjølvannet av Carolyns søken etter Mack dukker det opp en rekke savnede kvinner. Det som var jakten på en savnet person blir en mediedrevet hekseprosess hvor Macks søster får rollen som frøken detektiv. Carolyn begynner å forberede forsvaret til sitt livs største og viktigste rettsak.

Selv om plottet er snedig intrikat synes jeg ikke Mary Higgins Clark har samme grepet om leseren som det jeg hadde gledet meg til. I krimlitteratur er verden gjerne svart eller hvitt. Man er enten en nobel og grei helt(inne) eller en slem, kalkulerende skurk. I ”Hvor er du nå?” er det mye igjen å polere på persongalleriet før dette blir en roman vi husker. Delvis blir enkelte banditter ikke ”spikret” nok fast i leserens oppmerksomhet og de mister noe av sin kredibilitet gjennom en litt hakkete appearance, og delvis er det for mager resonnering rundt motivet til den ene av de involverte bandittene. Skurken med stor S skal hun derimot ha ros for. Dette er virkelig en så fantastisk kald og sleip fisk som det jeg venter å få servert fra Clark. Heltene er helter. De er den samme sangen vi har hørt før fra denne kanten. Men jeg kjøper og liker dem. Så hvorfor ikke.

De siste 70-80 sidene liver litt til og blir mer interessante, og boken leverer en helt grei avslutning med et snedig finaletrekk som jeg virkelig likte svært godt blant det som ellers nærmest ble irritasjonsmomenter. Om du ikke allerede har lest andre bøker av Mary Higgins Clark – les heller noe annet av en ellers helt fenomenal krimforteller.

mandag 23. februar 2009

Nicci French; De Levendes Verden


Tittel: De levendes verden
Originaltittel: Land of the Living
Forfatter: Nicci French
Utgitt: 2006 (norsk utg.)
Forlag: N.W Damm & Søn AS

I Nicci Frenchs Londonbaserte psykologiske thriller treffer vi offeret Abigail - Abbie - Deveraux. Abbie sliter med å huske noe om hvordan hun plutselig har endt opp i denne situasjonen. Trolig har hun fått et kraftig slag mot hodet og en påfølgende hjernerystelse. Det eneste hun vet er at hun er fanget et ukjent sted av en ukjent gjerningsmann og sitter bundet med en hette over hodet. Det hele fortoner seg som en setting vi kjenner fra "Silence of the Lamb".


Vi følger innledningsvis Abbies kamp mot snikende håpløshet og mot den brutale kidnapperen. Vi vet at hun vil vinne. Hovedpersoner dør ikke etter få kapitler. Vi får en fluktscene som vanligvis ville endt de fleste andre bøker. Men det er her Nicci Frenchs psykologiske thriller virkelig setter inn. Abbie husker ingenting fra perioden før dette har hendt. Hun er ute av stand til å gjøre rede for seg. Politiet har kun indisiser. Det blir Abbies nitidige oppnøsting av sitt eget liv.

Nicci French krydrer historien med et bra og kredibelt persongalleri, det er spennende og relevante bihistorier som umerkelig flettes inn i hovedtemaet som er det svarte hullet i Abigails hukommelse.

Dette er jakten på en forbryter, er det ikke? Vel, Abbie kan ikke huske. Damm serverer en annerledes men meget vellykket pageturner fra en av våre ledende krimforfattere. Verd å lese!

søndag 15. februar 2009

Cecilia Samartin: Señor Peregrino



Tittel: Señor Peregrino
Originaltittel: Tarnished Beauty
Forfatter: Cecilia Samartin
Utgitt: 2008
Forlag: Juritzen Forlag

Jamilet er resultatet av en voldtekt. Hun beskrives som en skjønhet. Men landsbybeboerne på den støvete meksikanske landsbygda frykter henne, og lar sjelden anledningen gå fra seg til å markere distanse mellom dem og henne. På ryggen og lårene er Jamilet dekket med et stort kloformet fødselsmerke, "som om hun hadde sittet i djevlens hånd".

Hun vokser opp sammen med moren og adoptiv-bestemoren med en drøm om å dra til USA for å finne en lege som er flink nok til å fjerne merket hennes. Jamilet legger en strabasiøs flukt over Rio Grande bak seg, og begynner å spare penger.

I Los Angeles får hun jobb på et psykiatrisk sykehus som pleieassistent for én pasient: Señor Peregrino. Han begynner å fortelle sin historie om en pilegrimsferd langs verdens mest kjente pilegrimsrute Camino de Santiago Compostella (også kjent fra Paulo Coelhos "Pilegrimsreisen"). Langs Peregrinos pilegrimsfortelling kommer Jamilet selv stadig nærmere sine egne sannheter.

Peregrinos og Jamilets historier fortelles side om side, naturlig inndelt i kapittelform som skaper en god fremdrift i boken og får leseren nyskjerrig på hva som skjer videre. Fra et stilistisk perspektiv er denne romanen bygget opp så korrekt som overhodet mulig. Likevel tar ikke det rigid korrekte rammeverket bort varmen og troen på kjærligheten som er det helt essensielle temaet i Señor Peregrino.

Temaet er i vid forstand bygget opp rundt pilegrimsreiser - det å ha et mål man beveger og harmonerer seg frem til. Muligens en noe klisjefylt slutt, men til syvende og sist "verden er som du tror den er...". Señor Peregrino er en vakker historie man husker lenge.

Cecilia Samartin er født i Havanna, Cuba i 1961, og har vokst opp som en typisk førstegenerasjons cubaner i USA. Hun har bakgrunn som sosialarbeider og psykolog og arbeider i hovedsak med immigranter fra latinamerikanske land.

Rick Mofina: Den Perfekte Grav



Tittel: Den perfekte grav
Originaltittel: A Perfect Grave
Forfatter: Rick Mofina
Utgitt: 2008 (originalutg. engelsk i 2007)
Forlag: Schibsted forlagene

Seattle Mirrors Jason Wade er tilbake med klare formaninger fra redaktøren om at man ikke kan hvile på gamle laubær. Wade må komme opp med en knallstory, og det uten å såre sjefens udugelige protegé som i anledning et rystende nonnedrap har blitt klistret pent ved hans side.

Wades ekskjæreste kriminalbetjent Grace Garner leder etterforskningen. I alle Mofinas bøker jobber presse og drapsavsnittet side om side. Hver av aktørene løser deler av puslespillet, og denne evige drakampen om informasjon er en viktig brikke i å skape det nære forholdet leseren får til bokens personer. Scenen er som alltid Seattle.

Parallelt med etterforskningen av drapet på nonnen Anne Braxton følger vi enken Rhona Boland i kampen mot sønnen Bradys kreftsykdom og privatetterforskeren Henry Wade (Jasons far) i oppnøstingen av hva som egentlig skjedde den gangen han etter et skjebnesvangert oppdrag valgte å tre ut av politiet. Naturligvis er ingen av historiene tatt ut av det blå. Som Rick Mofina har demonstrert i alle sine tidligere romaner er han en mester i å starte å pusle helt ute i hjørnene, for etterhvert å snøre puslebitene - som hver for seg er engasjerende nok - sammen til et intrikat og overraskende bilde inn mot midten.

Jeg skal forsøke å ikke røpe så mye av hendelsesforløpet, men jeg kan si så mye som at det ikke er så veldig mange andre krimforfattere som klarer å lage en fengende og troverdig historie der et nonnedrap henger sammen med en anleggsgartner og en fange som nylig er sluppet ut av et høysikkerhetsfengsel etter å ha sonet en dom for et svært brutalt ran for over 20 år siden... Mofina kan dette. Han serverer nok en spennende politikrim med klassisk etterforskning, intrikate detaljer satt i en literærteknisk nærmest perfekt ramme. Det er tilnærmelsesvis umulig å ikke like "Den perfekte grav".

Sara Blædel: Kall meg Prinsesse



Tittel: Kall meg prinsesse
Originaltittel: Kald mig prinsesse
Forfatter: Sara Blædel
Utgitt: 2007, (2005 Denmark)
Forlag: Forlaget HR. Ferdinand AS

Dansk politikrim hvor vi følger politikvinnen Louise Rick i oppnøstingen av en rekke voldtekter og et drap der gjerningsmannen finner ofrene sine på internett. Gjerningsmannen er selvsagt en mester i å skjule sine spor (ellers hade det jo ikke blitt noen 300 siders roman av dette), og politiet forsøker som alltid å finne den berømte nålen i høystakken.

Denne danske politiromanen trekker rett inn i samme selskap som en det som nærmest synes å ha blitt et hovedtrekk ved nordiske kriminalromaner: Grove, sjokkerende voldsskildringer og fråtsing i ugjerninger overskygger ved første øyekast det komplette fraværet av et intelligent plot. Man delvis skummer og delvis lider seg gjennom store partier med voldtektsbeskrivelser og offerets politisk korrekte reaksjoner i det frigjorte Danmark. Og vips, så dukker den reneste tilfeldigheten opp slik at forfatteren kan ile til og hoste opp det som hjelpe meg må være en av de absolutt svakeste og minst spennende oppklaringssekvensene som noen sinne er sluppet gjennom trykken i et forlag.

Hvis noe positivt skal trekkes frem så er det Blædels evne til å skape et troverdig persongalleri. Vi blir kjent med personene, og vi får bygget opp et klart bilde om hvem politikvinnen Louise Rick egentlig er. Hun er - det überkule navnet inkludert - klin lik alle andre danske politikvinne helter vi kjenner fra tv skjermen. Og jevnt over er dette mye samme stilen som de danske kriminalseriene. Men man forventer litt mer av en bok en av en 30 minutters tv-snutt som er lett tilgjengelig, søvndyssende underholdning som et adspredende punktum for dagen.

Dessverre er det trykksverte på sidene. Ellers hadde denne boken egnet seg bra som dopapir.

søndag 1. februar 2009

Brian Freeman: Den dødes hevn



Tittel: Den Dødes Hevn
Originaltittel: Immortal
Forfatter: Brian Freeman
Utgitt: 2007 (eng. orig.utg i 2005)
Forlag: Cappelen Damm AS

To tenåringsjenter forsvinner fra en småby i Minnesota med et års mellomrom. Er det en seriemorder løs? Brian Freemans debutroman høstet prisnominasjoner og stående applaus fra kritikerkorpset. Cappelen Damm har innlemmet den i sin billigserie Damm Spenning.

De to jentene som forsvinner er nærmest diametrale motsetninger. Etterforskerteamet John Stride og Maggie Bei sliter med å etablere noen sammenhenger mellom blide og søte Kerry og den vakre men iskaldt kalkulerende Rachel. Med Kerrys forsvinning i bunken over uløste saker og en up-and-coming karriereadvokat hos aktoratet henger kravet om en oppklaring tungt over Strides team.

At vi underveis får lov å forlate trauste Minnesota og ta turen innom Vegas piffer opp stemningen. Det er også slik det føles når vi løfter på det vi trodde var trauste og ordentlige menneskers slør. Bakoversveisen sitter løst i denne debutromanen. Det tar ikke lang tid før man skjønner at alle som sto Rachel nær og kan oppfattes som vitner eller på en eller annen måte interessante å avhøre i saken, har rimelig makabre ting de ønsker å skjule. Og når du tror at nettet begynner å snøre seg rundt sakens kjerne - da løsner en av maskene og nettet må bygges opp på nytt og på nytt... Foruten to lik, mangler de hele tiden en sammenheng.

Rachels dystre familieforhold og hennes kyniske utnyttelse av alle rundt seg - især menn som lar seg blende av et sjeldent vakkert ytre - blir et fascinerende edderkoppnett. Vi får en oppvisning i manipulasjonskunster av de helt sjeldne. Og selv om man kan ane hvor dette bærer, tar oppnøstingen av de faktiske hendelsene på slutten av boken selv de mest mistenksomme av oss totalt på sengen. Dette hadde hvertfall ikke jeg gjettet! Retrospektivt ser man de ørsmå dryppene som peker mot oppklaringen, noe som gjør at man gledelig sluker den rått og aksepterer at gåten endelig er løst og rettferdigheten igjen har seiret - på sitt eget vis.

Politibetjentene Stride og Bei gir oss akkurat den klisjeduoen lesere elsker i slike serier. Mer av dette, takk.

fredag 16. januar 2009

Khaled Hossein - Tusen Strålende Soler


Tittel: Tusen strålende soler
Originaltittel: A thousand splendid suns
Forfatter: Khaled Hossein
Utgitt: 2007
Forlag: Schibsted forlagene

Jeg var ikke blant fanklubben til Khaled Hossein. Tvert imot syntes jeg oppstyret rundt Drageløperen - som for all del er en god bok, men aldeles ikke så god – var å overdrive det hele. Så det var ikke uten skepsis jeg etter hardt påtrykk fra omgivelsene åpnet ”Tusen strålende soler”.

Jeg skal naturligvis forsøke å spare handlingen til selve boken. Kort fortalt sees den vanskelige afghanske hverdagen og de sjeldne festene gjennom livene til kvinnene Mariam og Leyla som deler en tyrannisk ektemann. Han er langt eldre enn Mariam som for sin del er langt eldre enn Leyla. De to kvinnene blir venner, og deres måte å omfavne og nærmest å mane frem gleder selv i en utenkelig brutal hverdag gjennom stadig skiftende regimer, er drivkraften i boken. Vi allierer oss med dem og får bli med inn i et ukjent ytre som likevel bringer det kjente globale menneskelige frem i svik, savn, feighet, fryk, bedrag, håp, ønsker, godhet og ikke minst kjærlighet, som er den røde tråden i boken.

De gode er ofte kvinnene. Mennene representerer på sin side et grusomt regime, men ikke utelukkende. Like fult som en del av det mannlige persongalleriet representerer en ekstrem brutalitet og feighet, treffer vi også de ulike heltene. De vi "heier" på. Den intellektuelle akademikeren, den gode mullaen, de to kjempende sønnene, og ikke minst mannen som hadde sett kjærligheten. En ren kjønnsfascistisk fortelling ville ikke bare ødelegge bokens troverdighet. Det ville ødelegge hele boken.

Historiene fra dette landet som har vært synonymt med krig og lidelser så lenge jeg kan huske, har rullet over nyhetsbildet siden før vi fikk fargefjernsyn. Men gjennom ”Tusen strålende soler” får nyhetsstoffet plutselig en nærhet. Khaled Hossein snapper de intellektuell brillene av nesetippen min. Afghanistan er plutselig noe som angår meg som menneske, utover det å ha politisk korrekte anti-krigs og anti-sjåvinist tanker. Kontrastene mellom systemet og de som omfavner det menneskelige midt oppi all grusomheten tvinger leseren til å involvere seg.

Khaled Hosseins ord flyter godt gjennom hele boken, og den stilistiske staccato’en som irriterte meg ved Drageløperen er visket helt bort i denne skildringen. Boken blir til en elv som flyter gjennom leseren og engasjerer fra begynnelse til slutt. De stedene det gode ved menneskene får plass på og mellom linjene, rører Hossein leseren med en helt ektefølt glede. Det gode og det onde tar ofte form gjennom menneskenes valg. Og like fult som de to kvinnene gleder oss og vi ønsker å omfavne dem, opprører og fortviler handlingene til de som ikke tar samme det ansvaret for å være medmenneske først som det bokens to hovedpersoner gjør.

Om enn ikke noen nobel-kandidat, en helt uvanlig engasjerende must-read som man husker varmen av lenge.

torsdag 15. januar 2009

Rick Mofina: Ingen utvei



Tittel: Ingen Utvei
Originaltittel: No Way Back
Forfatter: Rick Mofina
Utgitt: 2008 (eng. originalutg i 2003)
Forlag: Schibsted Forlag

Gisselhistorien fra Mofina klarer ikke å holde oss like fanget fra første til siste side som vi forventer fra denne forfatteren. Kriminalreporter Tom Reeds kone, Ann, blir tatt som gissel under ranet av en gullsmedbutikk i San Fransisco. Er hun virkelig helt tilfeldig utvalgt? Nei selvsagt ikke. En av byens fengselsfugler som mener å ha fått livet sitt ødelagt av Toms reportasjer kjente henne "tilfeldigvis" igjen under ranet. Litt mer tynn og gyngende grunn enn vi er vant til fra denne kanten.

Historien er langt enklere enn det vi tidligere har sett fra Mofina. Men han klarer likevel å melke plottet for nærmere 370 sider med action.

Parallelt med Tom Reeds desperate jakt etter sin kone, følger vi Ann Reeds kamp for å både forstå hva som skjer og selvsagt for å slippe fri fra kidnapperne. Det gir bra fremdrift, og vi får stadig se en større del av bildet gjennom deres flukt. En del klassiske spenningsmomenter er lagt ut både fra Anns side og fra Toms side. Kriminalpolitiet stiller med Walt Sydowski tilbake i første rekke. Den eldre, noe u-omgjengelige politimannen som stadig ligger og kniver med Tom Reed. Men de trenger hverandres informasjon. Skjønt akkurat i "Ingen utvei" er det Tom som styrer showet som inkluderer et nervepirrende møte med en av byens mest hardbarkede og rå narkolangere. San Fransisco politiet stiller mer opp som en forsiktig korrigerende faktor.

Det tradisjonelle politi-og-presse-perspektivet til Mofina får et ekstra innslag gjennom den hemningsløse reporteren til "Verden i dag" og hennes fotograf som ikke lar noe stå tilbake for å skru mest mulig penger ut av denne historien. To forfriskende drittsekker som setter litt farge på det ellers nesten monotont jamrende og paniske som henger over resten av storyen.

Først og fremst en bok hvis du er tom for flere påskekrimer eller ekstra ivrig fan av forfatteren. Kone/mann perspektivet fungerer til tider ikke helt optimalt. Det blir nesten småklissete og pipete innslag. Det er ikke Casablanca jeg vil ha når jeg setter meg ned med denne sjangeren! Selve plottet er som sagt i enkleste laget, og den vel tilfeldige gissel-saken blir nesten litt for dum. "Ingen utvei" fylte absolutt ikke forventningene! Jeg var nær ved å finne en hel rekke av utveier fra denne boken lenge før den var ferdiglest.

lørdag 3. januar 2009

Rick Mofina på damejakt


I "Kvinnejegeren" treffer vi Tom Reed, den pullizer-pris nominerte reporteren fra San Fransisco Star. Han er ikke sen om å være på pletten når det meldes at inspektør Walt Sydowskis etterforskningsteam står i en fasjonabel brudebutikk og prøver å holde et sjokkert publikum borte fra vinduene: Den femte utstillingsdukken som har dukket opp i nattens mulm og mørke er liket av Iris Wood, en kvinne i 30-årene som nå står pent dandert i vinduet med 50 knivstikk i hjertet. Slik starter den kanadiske krimforfatteren Rick Mofinas klappjakt på en datakyndig massemorder.

Den lynintelligente seriemorderen ligger mange hestehoder foran San Fransisco politiet som bare har et skoavtrykk og noen fibre fra et bilteppe i jakten på Iris Woods drapsmann. Med klassisk politiarbeid følger vi Walt i felten og politiets dataekspert Ben ved tastaturet. Reporteren Tom nøster på sin side opp teorier og krangler til seg godbiter fra politiarbeidet mot å utveksle sin informasjon med etterforskningsteamet. På internet sitter Olivia og lengter etter et familieliv. ”Hva ser du etter i en mann?” En like ensom mann med en brutal fortid står klar til å ta imot enda et offer.

Historien drives frem av skiftende synsvinkel mellom Tom, Walt, Ben, Olivia og drapsmannen alle jakter på. Alle heltene har problemer som vi lett kjenner igjen fra våre egne liv. Det skaper et troverdig persongalleri. Tom Reed er stjernereporteren som må balansere mellom å holde sjefen fra helvete i godt humør samtidig som han ikke bør utsette familien for mer prøvelser på en stund. Walter Sydowski er prototypen på en småtjukk, amerikansk purk som tangerer pensjonsgrensen og sliter med å tilpasse seg et moderne liv både hva teknologi og holdninger angår. Kollegene valgte tidligere å tro den skadeskutte makkeren til Ben sin versjon av hva som hendte da inspektør Ben Wyatt i kollegenes øyne feilet i et kritisk øyeblikk. I etterkant har politikammeret valgt å omskolere Ben til dataekspert for å holde kollegenes gemytter i sjakk. Butikkdamen Olivia fra gavebutikken like i nærheten av brudesalongen har en noe annen funksjon enn de andre ”brillene” vi ser historien gjennom. I likhet med den drepte Iris Wood er hun en sjenert dame som lever et stille og rolig liv som benytter internett som sin primære sosiale arena. Halvveis i boken benytter Mofina det (nesten!) alltid overlegne spenningselementet det er å la oss se morderens tanker.

Rick Mofina er en mester i å skape persongallerier. Men han er også enestående på å dikte opp intrikate plot. Storyen rulles opp med stadig nye overraskende vendinger. Om jeg skal peke på noe element ved boken som fikk meg til å rynke på nesen, så er det når Mofina blir i overkant oppslukt av å nøste opp tråder like før avslutningssekvensen. Det går litt på bekostning av de menneskelige trekkene til persongalleriet. Dermed blir man som leser et kort øyeblikk dratt ut av illusjonen og bevisst at man sitter med en kriminalroman i fanget. Men sidene blar seg selv videre igjen like raskt, og man igjen trekkes tilbake i klørne på en historieforteller som er så teknisk spisset at det til tider blir det skrivetekniske rammeverket til Mofina som sitter tilbake i minnet når man legger ned enda en bestseller.



Tittel: Kvinnejegeren
Originaltittel: Blood of Others
Forfatter: Rick Mofina
Forlag: Schibsted forlagene
Utgitt: 2002 (norsk utgave 2006)