Cecilia Samartin: Drømmehjerte

Tittel: Drømmehjerte
Originaltittel: Broken Paradise
Forfatter: Cecilia Samartin
Utgitt: 2008 (eng utg. 2004)
Forlag: Juritzen Forlag AS

Cubansk-amerikanske Cecilia Samartin sier i sitt sluttord at hun ved å skrive "Drømmehjerte" har kunnet lete etter svar på spørsmål som har hjemsøkt henne helt siden hun skjønte at hun var immigrant. Langt tydeligere enn i Señor Peregrino berører hun tematikken rundt migrasjon og leker med en palett av spørsmål som jeg vil tro er mer eller mindre universelle for mennesker som har opplevd å bli jaget på flukt. Hva om hun aldri hadde reist fra Cuba – hvordan ville livet da ha blitt? Vi får bli med henne inn i en verden som de aller fleste skandinaver vil oppleve som eksotisk og spennende.

Vi treffer kusinene og bestevenninnene Nora og Alicia som er født på Cuba før Castros revolusjon og følger dagene til de to jenter som vokser opp med velstand, forventninger, håp og barns ukuelige optimisme. Innslagene av barns funderinger i denne første delen er komiske og gir boken en god varme som gjør at vi ønsker mer av denne karibisk drømmen Samartin tar oss med til. Storfamilien, kirken og de etablerte rammene i mikrosamfunnet står sentralt i denne første delen av boken. Gjennom hushjelpen Beba krydres også denne første delen med spennende innslag av kulturen til kubanerne med afrikanske røtter. Det første markante skiftet skjer når Castro kommer til makten og Noras familie bestemmer seg for å flykte til USA. Alicia og hennes familie blir igjen i paradiset som knuser.

I del to har Noras familie flyktet til USA. Vi følger jentene gjennom Noras dagligliv og brevvekslingen mellom Nora og Alicia. Mens Nora og lillesøsteren Marta prøver å finne ut av sine liv i California, forteller Alicia om livet på Cuba som går fra håp og forventning om en bedre hverdag for alle til et grimt spøkelsessamfunn med rasjonering, varemangel og ekstrem fattigdom i et statlig voldsapparat som knuser alt de to jentene kjente fra sin barndom.

Det andre store skiftet introduseres i del 3. Etter å ha sittet langt unna Alicia og vært vitne til at situasjon i Cuba blir mer og mer utålelig, hopper Nora på flyet for å besøke Alicia. Mangelen på absolutt alt hun trenger, en fengslet ektemann og en blind datter har ført til at Alicias situasjon til sist har blitt så ekstrem at hun har tydd til prostitusjon og utviklet AIDS. Når Nora kommer til Cuba er Alicia allerede dødssyk.

Den første delen av boken er eksepsjonelt god. Den er vakkert og poetisk fortalt, og den glir veldig lett. Del 2 og 3 er leseverdig pga den gode historien til Samartin, men selve forfatterhåndtverket er ikke like gjennomført som i starten av boken. Del 2 og 3 er et stillferdig oppgjør med Castros grusomme regime, selv om det er dagliglivet, håp og drømmer – og brustne håp og drømmer – som står i forgrunnen av fortellingen. "Drømmehjerte" er langt fra noen pensumkandidat til litteraturhistorietimene, men en fin fortelling som de aller fleste vil ta til seg og huske at de har lest.

Personene i boken fungerer helt ok, men mangler dypere dimensjoner. De er gode og snille og såpass perfekte at hvertfall ikke jeg melder meg som frivillig til å få mine sjelegranskinger stilt opp ved siden av disse kubanske englenes plettfrie indre! Dersom det hadde vært mer dybde i karakterene, om de kanskje av og til hadde hatt et og annet mer negativt trekk, ville det hevet standarden på boken og plassert Samartins forfatterskap blant de beste i klassen. Cecilia Samartin gir migrasjonen en stemme og deler sine tanker om det å bryte opp og etablere seg i en annen kultur. Det gir oss del i noe jeg for min del bare har fått lov å titte litt nysgjerrig på fra utsiden. Og ved siden av å ha en god story er portrettet Cecilia Samartin tegner av Cuba som strekker seg gjennom flere tiår blant det jeg liker absolutt best ved boken.

Konklusjon? Helt grei. Denne kommer sikkert til å selge en hel haug eksemplarer, og det synes jeg er vel fortjent.

Tidligere på denne bloggen av samme forfatter: Cecilia Samartin, Señor Peregrino