Khaled Hossein - Tusen Strålende Soler

Tittel: Tusen strålende soler
Originaltittel: A thousand splendid suns
Forfatter: Khaled Hossein
Utgitt: 2007
Forlag: Schibsted forlagene

Jeg var ikke blant fanklubben til Khaled Hossein. Tvert imot syntes jeg oppstyret rundt Drageløperen - som for all del er en god bok, men aldeles ikke så god – var å overdrive det hele. Så det var ikke uten skepsis jeg etter hardt påtrykk fra omgivelsene åpnet ”Tusen strålende soler”.

Jeg skal naturligvis forsøke å spare handlingen til selve boken. Kort fortalt sees den vanskelige afghanske hverdagen og de sjeldne festene gjennom livene til kvinnene Mariam og Leyla som deler en tyrannisk ektemann. Han er langt eldre enn Mariam som for sin del er langt eldre enn Leyla. De to kvinnene blir venner, og deres måte å omfavne og nærmest å mane frem gleder selv i en utenkelig brutal hverdag gjennom stadig skiftende regimer, er drivkraften i boken. Vi allierer oss med dem og får bli med inn i et ukjent ytre som likevel bringer det kjente globale menneskelige frem i svik, savn, feighet, fryk, bedrag, håp, ønsker, godhet og ikke minst kjærlighet, som er den røde tråden i boken.

De gode er ofte kvinnene. Mennene representerer på sin side et grusomt regime, men ikke utelukkende. Like fult som en del av det mannlige persongalleriet representerer en ekstrem brutalitet og feighet, treffer vi også de ulike heltene. De vi "heier" på. Den intellektuelle akademikeren, den gode mullaen, de to kjempende sønnene, og ikke minst mannen som hadde sett kjærligheten. En ren kjønnsfascistisk fortelling ville ikke bare ødelegge bokens troverdighet. Det ville ødelegge hele boken.

Historiene fra dette landet som har vært synonymt med krig og lidelser så lenge jeg kan huske, har rullet over nyhetsbildet siden før vi fikk fargefjernsyn. Men gjennom ”Tusen strålende soler” får nyhetsstoffet plutselig en nærhet. Khaled Hossein snapper de intellektuell brillene av nesetippen min. Afghanistan er plutselig noe som angår meg som menneske, utover det å ha politisk korrekte anti-krigs og anti-sjåvinist tanker. Kontrastene mellom systemet og de som omfavner det menneskelige midt oppi all grusomheten tvinger leseren til å involvere seg.

Khaled Hosseins ord flyter godt gjennom hele boken, og den stilistiske staccato’en som irriterte meg ved Drageløperen er visket helt bort i denne skildringen. Boken blir til en elv som flyter gjennom leseren og engasjerer fra begynnelse til slutt. De stedene det gode ved menneskene får plass på og mellom linjene, rører Hossein leseren med en helt ektefølt glede. Det gode og det onde tar ofte form gjennom menneskenes valg. Og like fult som de to kvinnene gleder oss og vi ønsker å omfavne dem, opprører og fortviler handlingene til de som ikke tar samme det ansvaret for å være medmenneske først som det bokens to hovedpersoner gjør.

Om enn ikke noen nobel-kandidat, en helt uvanlig engasjerende must-read som man husker varmen av lenge.

Rick Mofina: Ingen utvei

Tittel: Ingen Utvei
Originaltittel: No Way Back
Forfatter: Rick Mofina
Utgitt: 2008 (eng. originalutg i 2003)
Forlag: Schibsted Forlag

Gisselhistorien fra Mofina klarer ikke å holde oss like fanget fra første til siste side som vi forventer fra denne forfatteren. Kriminalreporter Tom Reeds kone, Ann, blir tatt som gissel under ranet av en gullsmedbutikk i San Fransisco. Er hun virkelig helt tilfeldig utvalgt? Nei selvsagt ikke. En av byens fengselsfugler som mener å ha fått livet sitt ødelagt av Toms reportasjer kjente henne "tilfeldigvis" igjen under ranet. Litt mer tynn og gyngende grunn enn vi er vant til fra denne kanten.

Historien er langt enklere enn det vi tidligere har sett fra Mofina. Men han klarer likevel å melke plottet for nærmere 370 sider med action.

Parallelt med Tom Reeds desperate jakt etter sin kone, følger vi Ann Reeds kamp for å både forstå hva som skjer og selvsagt for å slippe fri fra kidnapperne. Det gir bra fremdrift, og vi får stadig se en større del av bildet gjennom deres flukt. En del klassiske spenningsmomenter er lagt ut både fra Anns side og fra Toms side. Kriminalpolitiet stiller med Walt Sydowski tilbake i første rekke. Den eldre, noe u-omgjengelige politimannen som stadig ligger og kniver med Tom Reed. Men de trenger hverandres informasjon. Skjønt akkurat i "Ingen utvei" er det Tom som styrer showet som inkluderer et nervepirrende møte med en av byens mest hardbarkede og rå narkolangere. San Fransisco politiet stiller mer opp som en forsiktig korrigerende faktor.

Det tradisjonelle politi-og-presse-perspektivet til Mofina får et ekstra innslag gjennom den hemningsløse reporteren til "Verden i dag" og hennes fotograf som ikke lar noe stå tilbake for å skru mest mulig penger ut av denne historien. To forfriskende drittsekker som setter litt farge på det ellers nesten monotont jamrende og paniske som henger over resten av storyen.

Først og fremst en bok hvis du er tom for flere påskekrimer eller ekstra ivrig fan av forfatteren. Kone/mann perspektivet fungerer til tider ikke helt optimalt. Det blir nesten småklissete og pipete innslag. Det er ikke Casablanca jeg vil ha når jeg setter meg ned med denne sjangeren! Selve plottet er som sagt i enkleste laget, og den vel tilfeldige gissel-saken blir nesten litt for dum. "Ingen utvei" fylte absolutt ikke forventningene! Jeg var nær ved å finne en hel rekke av utveier fra denne boken lenge før den var ferdiglest.

Rick Mofina på damejakt

I "Kvinnejegeren" treffer vi Tom Reed, den pullizer-pris nominerte reporteren fra San Fransisco Star. Han er ikke sen om å være på pletten når det meldes at inspektør Walt Sydowskis etterforskningsteam står i en fasjonabel brudebutikk og prøver å holde et sjokkert publikum borte fra vinduene: Den femte utstillingsdukken som har dukket opp i nattens mulm og mørke er liket av Iris Wood, en kvinne i 30-årene som nå står pent dandert i vinduet med 50 knivstikk i hjertet. Slik starter den kanadiske krimforfatteren Rick Mofinas klappjakt på en datakyndig massemorder.

Den lynintelligente seriemorderen ligger mange hestehoder foran San Fransisco politiet som bare har et skoavtrykk og noen fibre fra et bilteppe i jakten på Iris Woods drapsmann. Med klassisk politiarbeid følger vi Walt i felten og politiets dataekspert Ben ved tastaturet. Reporteren Tom nøster på sin side opp teorier og krangler til seg godbiter fra politiarbeidet mot å utveksle sin informasjon med etterforskningsteamet. På internet sitter Olivia og lengter etter et familieliv. ”Hva ser du etter i en mann?” En like ensom mann med en brutal fortid står klar til å ta imot enda et offer.

Historien drives frem av skiftende synsvinkel mellom Tom, Walt, Ben, Olivia og drapsmannen alle jakter på. Alle heltene har problemer som vi lett kjenner igjen fra våre egne liv. Det skaper et troverdig persongalleri. Tom Reed er stjernereporteren som må balansere mellom å holde sjefen fra helvete i godt humør samtidig som han ikke bør utsette familien for mer prøvelser på en stund. Walter Sydowski er prototypen på en småtjukk, amerikansk purk som tangerer pensjonsgrensen og sliter med å tilpasse seg et moderne liv både hva teknologi og holdninger angår. Kollegene valgte tidligere å tro den skadeskutte makkeren til Ben sin versjon av hva som hendte da inspektør Ben Wyatt i kollegenes øyne feilet i et kritisk øyeblikk. I etterkant har politikammeret valgt å omskolere Ben til dataekspert for å holde kollegenes gemytter i sjakk. Butikkdamen Olivia fra gavebutikken like i nærheten av brudesalongen har en noe annen funksjon enn de andre ”brillene” vi ser historien gjennom. I likhet med den drepte Iris Wood er hun en sjenert dame som lever et stille og rolig liv som benytter internett som sin primære sosiale arena. Halvveis i boken benytter Mofina det (nesten!) alltid overlegne spenningselementet det er å la oss se morderens tanker.

Rick Mofina er en mester i å skape persongallerier. Men han er også enestående på å dikte opp intrikate plot. Storyen rulles opp med stadig nye overraskende vendinger. Om jeg skal peke på noe element ved boken som fikk meg til å rynke på nesen, så er det når Mofina blir i overkant oppslukt av å nøste opp tråder like før avslutningssekvensen. Det går litt på bekostning av de menneskelige trekkene til persongalleriet. Dermed blir man som leser et kort øyeblikk dratt ut av illusjonen og bevisst at man sitter med en kriminalroman i fanget. Men sidene blar seg selv videre igjen like raskt, og man igjen trekkes tilbake i klørne på en historieforteller som er så teknisk spisset at det til tider blir det skrivetekniske rammeverket til Mofina som sitter tilbake i minnet når man legger ned enda en bestseller.



Tittel: Kvinnejegeren
Originaltittel: Blood of Others
Forfatter: Rick Mofina
Forlag: Schibsted forlagene
Utgitt: 2002 (norsk utgave 2006)