Sue Monk Kidd og Bienes hemmelige liv har kommet på kino

Tittel: Bienes hemmelige liv
Originaltittel: The Secret Life of Bees
Forfatter: Sue Monk Kidd
Utgitt: norsk pocketutg i 2008
Forlag: Bazar

En av favorittbøkene mine har dukket opp på kino! Jeg tok Sue Monk Kidds ”Bienes Hemmelige Liv” ned fra bokhyllen igjen og slappet av med et sørstats-drama som tåler å bli oppfrisket en ekstra gang før jeg sjekker om filmen klarer å levere samme kvalitet.

Det er 1964, året da amerikanernes Ranger-programmer bringer de første bildene av månen, den første Ford Mustang’en rullet ut fra General Motors, Lyndon B. Johnson lanserer ”Great Society” med formål å gjøre ende på fattigdom og rasediskriminering i USA.

Historien fortelles gjennom 14 år gamle Lily Owens som bor sammen med faren på en fattigslig fersken-gård i Sør Carolina. Om kvelden trenger biene seg inn gjennom noen sprekker i soveromsveggene hennes, og de fyller luften i soverommet hennes. De blir hennes spesielle ”venner”.

Faren T. Ray er en bitter, ondskapsfull antagonist som styrer den vesle husholdningen på 2 med jernhånd. Lilys mor Deborah døde da Lily var 4 år gammel og hun husker bare bruddstykker av hendelsen. En koffert fløy ned en trapp og i politiets journalføringer står det at Lily hadde fått tak i T. Rays pistol, lekte med den og traff Deborah. T. Ray lar sjelden anledningen til å gi Lily skyldfølelse, og helst brutal juling, gå fra seg. Han er et undertrykkende monster, og er livredd for at datteren skal finne på å gå på college. Da vil nemlig han måtte ta en større del av pliktene på ferskenfarmen selv - ”grei” type!

Den fattigslige rammen hjemme gjør Lily til en natural born outsider på skolen. Hennes beste og eneste venn - bortsett fra biene - er Rosaleen. Hun er en av arbeiderne på fersken gården, og T. Ray engasjerte henne som en slags reserve-mor for Lily da Deborah. Rosaleen og Lily kommer i problemer når Rosaleen etter kraftige ydmykelser tar til motmæle og spytter skråtobakk på skoene til en klansmann. Det eneste alternativet til en stygg utgang for Rosaleens del er å rømme. Lily tvinger seg med, og leder dem på flukten med den eneste forbindelsen hun har til sin mors fortid som "kompass" for reisen: Et bilde av en sort Madonna med inskripsjonen "Tiburon S.C" - en annen syd-carolinsk by ikke alt for langt unna hjembyen Sylivan.

I Tiburon møter Rosaleen og Lily de tre kalender-søstrene Mai, Juni og August Boatwright som driver honning produksjon. Rosaleen finner en trygg fremtid. Lily lærer birøkting av August, og begynner å skrelle av lag for lag av hemmelighetene rundt moren.

Sue Monk Kidd blander feminisme, spiritualitet og nyere amerikansk historie til en veldig lesbar mix. Stemningen i boken minner om Maya Angelous "I Know why the Caged Bird Sing" og Alice Walkers "The Color Purple". Til tider er blikket på helter og skurker noe endimensjonalt, og boken vil nok aldri komme seg opp av kategorien underholdningsroman. Men det er veldig god underholdning! Scenen fungerer veldig bra, personene i boken engasjerer oss, og en vakker historie fra et sørstatssamfunn i en brytningstid er knirkefritt formidlet. En prisbelønnet og underholdende fiksjonsdebut som i all hovedsak vil appellere mest til kvinnelige lesere. Boken lå ikke ufortjent 62 uker på topp av Publishers Weekly’s paperbackliste.

Filmens hjemmeside